Beklager, men jeg er blitt veganer…

OskarmeddruerBeklager, men jeg er dessverre blitt veganer.

 

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skal starte denne bloggen, spesielt på grunn av dere jeg kjenner som er husdyrbønder. Jeg har vært redd for å støte eller provosere dere. Så når jeg nå gjør dette, er jeg klar over at det kommer til å skje. Derfor tenker jeg at i denne første bloggposten min her må jeg først beklage til alle jeg kjenner som driver med dyr og dyreoppdrett for kjøtt, eller andre produkter laget av dyr. Jeg ble ikke veganer fordi jeg har sett mishandling eller lignende hos dere. Jeg vet at dere bryr dere om dyrene og har blitt bønder fordi dere er glade i dyr, er idealister og rett og slett noen av de flotteste menneskene jeg vet om. Og jeg er veldig glad i dere!

 

Som dere vet så har jeg vokst opp på småbruk med ulike dyr og jeg har helt siden jeg var ungdom jobbet med dyr. Jeg har jobbet i grisefjøs og med hester i Norge og jeg har jobbet på gård i Tyskland hvor de hadde både hester, sauer, griser og kuer. Inntil for noen år siden da jeg fikk barn hadde jeg hele mitt voksne liv jobbet med dyr, og spesielt med hester. Derfor er også de fleste av dere, som er mine venner, husdyrbønder og/eller hestefolk. Og jeg kan godt tenke meg at mitt valg om å bli veganer kan bli oppfattet som et angrep på deres livsstil eller livsgrunnlag.

 

Men nei, det var ikke slik at jeg en dag våknet og tenkte at vi måtte boikotte dere og andre husdyrbønder. For meg og min familie startet det hele med at vi ville gjøre noe mer for miljøet. Noe mer enn å sortere søppel, liksom. Og etter litt undersøkelser så fant vi ut at det som «lønnte» seg mest var å kutte ned på animalske produkter. Vår eldste sønn vil bli marinbiolog når han blir stor, og vi tenkte rett og slett at hvis vi (altså menneskene) fortsetter å forurense så mye som vi gjør i dag, vil det antagelig ikke være noe liv å studere i havet  når sønnen vår blir voksen (Les mer om dette her). Og det blir jeg skikkelig lei meg av.

 

I motsetning til å kjøpe elbil eller kutte ut all emballasje så er det å bli veganer noe man kan gjøre helt plutselig, når som helst og det krever ingen investeringer eller store endringer i hverdagen (sammenlignet med de andre alternativene man kan gå inn for). Vi ville gjøre det som stod i vår makt for å ikke belaste verden mer enn det som var absolutt nødvendig. Vi er ikke der enda, men vi er på vei, og det å bli veganere var det letteste å begynne med. Det at vi dermed boikottet husdyrbønder ble en bieffekt av denne avgjørelsen, og jeg har gått mange runder med meg selv på dette, men jeg kommer alltid frem til at miljøet er viktigere. Uten miljø, uten et sunt hav, så kommer det ikke til å være mye liv på jorda, heller ikke for husdyrbønder.

 

Det å bli veganer har selvfølgelig også fått oss til å stille spørsmål ved andre deler av livene våre for eksempel min hobby og tidligere jobb som ridelærer og hestetrener. Det har vært et veiskille og har fått meg til å tenke over nesten alt i livet mitt. På nåværende tidspunkt så er det slik at jeg ikke lenger rir på mine to hester. Dette fordi jeg tenker at det å ri ikke er sunt for dem og fordi det ikke tjener noe annet formål enn å underholde meg. Jeg trener dem litt fra bakken i korte økter, og ellers bare koser jeg med dem og er sammen med dem. De har veldig frie liv og går på stort beite halve året og det andre halvåret er de på et stort område med leskur og stor flokk. Jeg har lovet meg selv at de ikke skal trenge å se innsiden av en stall mer, så lenge det ikke er på grunn av en akutt skade.

 

Vi har selvfølgelig også sluttet å kjøpe produkter av skinn, ull, dun og fjær. Siden vi først og fremst gjør dette for miljøet har vi valgt å ikke kvitte oss med de gamle tingene vi har av skinn eller lignende, men vi kjøper ikke lenger ting som er laget av animalske produkter.

 

Men hvorfor si unnskyld? Det angår jo egentlig ingen andre hva jeg putter i munnen, eller hva jeg lar være å gjøre eller kjøpe. Dette er jo et personlig valg, på samme linje som religion og andre personlige overbevisninger. Og så lenge det ikke skader andre, noe dette virkelig ikke gjør, så burde det jo ikke bry noen. Men valget å være veganer manifesterer seg rett og slett mye oftere enn andre lignende valg, faktisk hver eneste dag, flere ganger om dagen. Så hvis man er glad i være sammen med andre mennesker slik som jeg er, så må jeg fortelle andre at jeg er veganer. Men det er som regel noe jeg venter lengst mulig med å nevne, fordi det nesten alltid kommer kommentarer. Jeg møter også mange som er positive (ihvertfall sånn litt etter hvert… «driver dere fortsatt med de vegan greiene?») og som synes det er imponerende og kult. Likevel opplever vi at det er mange som synes vi provoserer, eller som blir provosert. Dette tåler vi fordi vi vet at vi gjør det for en god sak, men det er ikke alltid gøy.

 

Så til mine bonde- venner som jeg er veldig glad i, jeg håper dere ikke tar det personlig. Jeg vet at dere er gode mennesker som bryr dere om dyrene deres,- unnskyld!

 

Og til familie og venner som må tåle oss sære veganere så vil jeg også gjerne si unnskyld for at vi påfører dere ekstra stress, men vi gjør dette ikke for å være vanskelige.

 

Men det er også noen andre jeg vil si unnskyld til, og det er jorda, fuglene, fiskene, grisene, sauene, hestene, kuene og alle de andre dyrene som jeg har spist eller kjøpt deler av. Jeg vet at det er alt for sent, men:

Unnskyld for at jeg ikke ble veganer før!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s